Sider

søndag 8. desember 2013

Pedagogisk bruk av PLN


Øving 3
Oppgave 1: PLN-ifiser et eksisterende undervisningsopplegg

Etter å ha jobbet litt med ulike PLN-verktøy, og ikke minst sett hvilke verktøy andre har jobbet med, skal jeg i dette blogginnlegget skissere hvordan jeg tenker at et tradisjonelt undervisningsopplegg kan PLN-ifiseres. I denne serien har jeg spesielt fokus på nyankomne flyktninger og innvandrere, jeg velger derfor å ta utgangspunkt i noen undervisningsopplegg spesielt rettet mot denne gruppen elever.

Kort beskrivelse av et tradisjonelt undervisningsopplegg for denne gruppen elever:



YouTube-filmen ”Livet som tospråklig lærer i Norge” (se lenke på slutten av bloggposten) tar på en måte opp noe av det jeg mener er det største problemet med tradisjonell morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring i Norge i dag.


Den store utfordringen, slik jeg ser det, er ikke at opplæringen foregår slik som skissert i eksempler fra NAFO (se lenke), men at det fins mange steder i Norge der det bare er en eller to elever med samme morsmål ved hver skole. Skal du arbeide som tospråklig lærer for disse elevene, betyr det at arbeidsdagen din består i å kjøre fra skole til skole og undervise én eller kanskje noen få elever om gangen. I filmen ”Livet som tospråklig lærer i Norge” hører vi faktisk om en tospråklig lærer som har ansvar for tjue elever ved ti forskjellige skoler. Etter mitt syn er dette en uholdbar situasjon både for læreren og eleven. Læringsmiljøet blir for lite; dialogen og samspillet blir for snevert og undervisningsformen gir assosiasjoner til segregert undervisning og (spesial)undervisning, noe som etter alt å dømme ikke er bra for læring.

Det jeg ville gjort dersom jeg av en eller annen grunn skulle jobbet som tospråklig lærer for norske elever i for eksempel Spania, var først og fremst å koble de aktuelle morsmålselevene mine sammen i ett nettverk på tvers av skoler og distrikter og laget et nettbasert undervisningsopplegg for alle elevene. Helst ville jeg prøvd å få til et samarbeid med andre fagfolk på området, for det er interessant å høre om og lære av hvordan andre arbeider.

En PLN-ifisering av et undervisningsopplegget betyr blant annet at man tar i bruk IKT og digitale (lærings)ressurser i undervisning og læring. I et PLN oppretter man forbindelser med andre mennesker med det til formål at noe læring vil skje på grunn av den forbindelsen. Det er derfor avgjørende viktig at man har kontakt med andre og får lyttet til, snakket med, og samhandlet med andre om det temaet som skal læres. For flyktninger og innvandrere med lite sosialt nettverk i Norge er bruk av digitale læringsnettverk spesielt viktig. I skolesammenheng blir faktisk bruk av personlige læringsnettverk en nødvendighet. Kan du ikke språket, kan du ikke bruke de ordinære (majoritetsspråklige) læremidlene for faget. Du blir nødt til å søke på nettet og i ditt PLN etter alternativer. Som morsmålslærer/ tospråklig lærer må du hjelpe eleven med dette. Du må vise at det finnes informasjon og læremidler som er forståelige for elevene, og vise hvordan man tilpasser disse med hensyn til bruk av sentrale ord og begreper fra læreplanen. Det å vise elevene hvordan de kan gjøre dette, er en viktig side ved et PLN-ifisert undervisningsopplegg. Det er et klart mål at elevene lærer seg til å søke etter informasjon som de trenger for å lære. (jfr Rammeverk for grunnleggende ferdigheter/ Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet).

En PLN-ifisering av undervisningsopplegget for denne gruppen elever og lærere, kan gjennomføres på mange ulike måter, men i mange tilfeller vil pedagogens digitale kompetanse sette rammer for gjennomføringen av opplegget. For mitt vedkommende velger jeg å forholde meg til systemer og programmer som jeg er kjent med fra før og/ eller som er enkle å lære. Siden det undervisningsopplegget jeg ser for meg, er et nettbasert undervisningsopplegg for elever på tvers av skoler og distrikter, må jeg blant annet bryte med tradisjonell LMS-tenkning og kommunisere med/ undervise/ følge opp elevene på andre måter.

De viktigste verktøyene jeg vil benytte meg av i et PLN-ifisert undervisningsopplegg er

Innholdsmessig (for å lage/ presentere innhold/ fagstoff og oppgaver/ læringsaktiviteter), vil jeg ta utgangspunkt i rammeverket for grunnleggende ferdigheter samt læreplanmålene i aktuelle læreplaner (her: naturfag) og finne litteratur/ tekster, bilder, film/ musikk, spill og aktiviteter som er relevant for temaet. Dette vil jeg presentere for elevene i form av et tankekart som jeg har laget i Creaza.

Jeg vil legge vekt på å beskrive og modellere for elevene hvordan jeg gjør når jeg velger ut lærestoff og understreke at det fins mye mer å lære enn det vi ser her. Elevenes oppgave er å undersøke ulike ressurser og bruke de verktøyene vi har blitt enige om for samhandle/ fortelle hverandre om sine erfaringer og få innspill til videre utprøving, bearbeiding og læring.

Mange flyktninger og innvandrere vil trenge hjelp til å se at det vil være nyttig og nødvendig for dem å utvikle sitt PLN. Hvis man kommer fra skolesystemer der eleven har lite han skulle sagt i forhold til egen læringssituasjon og egne læringsbehov, kan det være uvant å tenke at en selv kan ta ansvar for å lære det man trenger eller det som kreves for å få gode karakterer i skolen. Kanskje må også foreldrene involveres i denne tenkningen.

I informasjonssamfunnet er digitale ferdigheter en forutsetning for læring og deltakelse, og digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter som vektlegges i alle fag i LK06, sidestilt med muntlige ferdigheter, lesing, skriving og regning. Flyktninger og innvandrere som ikke er vant til å bruke IKT fra før, vil trenge opplæring i bruk av aktuelle verktøy samt veiledning i forhold til valg av kontaktpersoner og nettsteder for læring. Mange er usikre lesere og skrivere og vil trenge hjelp til å finne og velge nettsteder og kontaktpersoner som kan brukes av personer i begynnerfasen m.h.t. lesing og skriving.

Jeg mener at digitale ferdigheter er essensielt for disse elevenes fremtidige læringsevne og at bruk av PLN må bli en strategi som prioriteres i undervisningen for disse elevene i skolen. Mange av disse er ikke kommet til Norge for å bli, men ønsker som de fleste andre mennesker helst å være sammen med familie og venner i hjemlandet eller andre steder i verden. For disse er det spesielt viktig at opplæringen har et globalt perspektiv, at de grunnleggende ferdighetene blir prioritert, at de får mulighet til å utvikle digital kompetanse og personlige læringsnettverk, og at de blir i stand til å fortsette å lære uansett hvor de befinner seg i verden.



-Mette


Ideene i dette blogginnlegget er blant annet inspirert av
Jun Baes video på YouTube ”Livet som tospråklig lærer i Norge”
Statpedrapporten "Grenseløs læring. Fjernundervisning av døve, tegnspråklige elever". 
 NAFO - Eksempler på undervisningsopplegg i morsmål. 
Læringsmål i naturfag etter 10. trinn s. 7
http://www.udir.no/Upload/larerplaner/Felles%20allmenne%20fag/Læreplan%20i%20naturfag%20-%20fastsatt.pdf?epslanguage=no
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet.
http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no
Udirs kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk.
Magnus Nohr. Facebook i undervisning http://www.youtube.com/watch?v=4_1-QgC2cyg 
Hva er Evernote