Øving 3
Oppgave 1: PLN-ifiser et eksisterende undervisningsopplegg
Etter å ha jobbet litt med ulike PLN-verktøy, og ikke minst
sett hvilke verktøy andre har jobbet med, skal jeg i dette blogginnlegget
skissere hvordan jeg tenker at et tradisjonelt undervisningsopplegg kan
PLN-ifiseres. I denne serien har jeg spesielt fokus på nyankomne flyktninger og
innvandrere, jeg velger derfor å ta utgangspunkt i noen undervisningsopplegg
spesielt rettet mot denne gruppen elever.
Kort beskrivelse av et tradisjonelt undervisningsopplegg for
denne gruppen elever:
YouTube-filmen ”Livet som tospråklig lærer i Norge” (se
lenke på slutten av bloggposten) tar på en måte opp noe av det jeg mener er det
største problemet med tradisjonell morsmålsundervisning og tospråklig
fagopplæring i Norge i dag.
Den store utfordringen, slik jeg ser det, er ikke at
opplæringen foregår slik som skissert i eksempler fra NAFO (se lenke), men at det fins
mange steder i Norge der det bare er en eller to elever med samme morsmål ved
hver skole. Skal du arbeide som tospråklig lærer for disse elevene, betyr det
at arbeidsdagen din består i å kjøre fra skole til skole og undervise én eller
kanskje noen få elever om gangen. I filmen ”Livet som tospråklig lærer i Norge”
hører vi faktisk om en tospråklig lærer som har ansvar for tjue elever ved ti
forskjellige skoler. Etter mitt syn er dette en uholdbar situasjon både for
læreren og eleven. Læringsmiljøet blir for lite; dialogen og samspillet blir
for snevert og undervisningsformen gir assosiasjoner til segregert undervisning
og (spesial)undervisning, noe som etter alt å dømme ikke er bra for læring.
Det jeg ville gjort dersom jeg av en eller annen grunn
skulle jobbet som tospråklig lærer for norske elever i for eksempel Spania, var
først og fremst å koble de aktuelle morsmålselevene mine sammen i ett nettverk
på tvers av skoler og distrikter og laget et nettbasert undervisningsopplegg
for alle elevene. Helst ville jeg prøvd å få til et samarbeid med andre fagfolk
på området, for det er interessant å høre om og lære av hvordan andre arbeider.
En PLN-ifisering av et undervisningsopplegget betyr blant
annet at man tar i bruk IKT og digitale (lærings)ressurser i undervisning og
læring. I et PLN oppretter man forbindelser med andre mennesker med det til
formål at noe læring vil skje på grunn av den forbindelsen. Det er derfor
avgjørende viktig at man har kontakt med andre og får lyttet til, snakket med, og samhandlet med andre om det temaet som skal læres. For flyktninger og
innvandrere med lite sosialt nettverk i Norge er bruk av digitale
læringsnettverk spesielt viktig. I skolesammenheng blir faktisk bruk av
personlige læringsnettverk en nødvendighet. Kan du ikke språket, kan du ikke
bruke de ordinære (majoritetsspråklige) læremidlene for faget. Du blir nødt til
å søke på nettet og i ditt PLN etter alternativer. Som morsmålslærer/
tospråklig lærer må du hjelpe eleven med dette. Du må vise at det finnes
informasjon og læremidler som er forståelige for elevene, og vise hvordan man
tilpasser disse med hensyn til bruk av sentrale ord og begreper fra læreplanen.
Det å vise elevene hvordan de kan gjøre dette, er en viktig side ved et
PLN-ifisert undervisningsopplegg. Det er et klart mål at elevene lærer seg til
å søke etter informasjon som de trenger for å lære. (jfr Rammeverk for
grunnleggende ferdigheter/ Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet).
En PLN-ifisering av undervisningsopplegget for denne gruppen
elever og lærere, kan gjennomføres på mange ulike måter, men i mange tilfeller
vil pedagogens digitale kompetanse sette rammer for gjennomføringen av
opplegget. For mitt vedkommende velger jeg å forholde meg til systemer og
programmer som jeg er kjent med fra før og/ eller som er enkle å lære. Siden
det undervisningsopplegget jeg ser for meg, er et nettbasert
undervisningsopplegg for elever på tvers av skoler og distrikter, må jeg blant
annet bryte med tradisjonell LMS-tenkning og kommunisere med/ undervise/ følge
opp elevene på andre måter.
De viktigste verktøyene jeg vil benytte meg av i et
PLN-ifisert undervisningsopplegg er
Innholdsmessig (for å lage/ presentere innhold/ fagstoff og
oppgaver/ læringsaktiviteter), vil jeg ta utgangspunkt i rammeverket for
grunnleggende ferdigheter samt læreplanmålene i aktuelle læreplaner (her:
naturfag) og finne litteratur/ tekster, bilder, film/ musikk, spill og
aktiviteter som er relevant for temaet. Dette vil jeg presentere for elevene i
form av et tankekart som jeg har laget i Creaza.
Jeg vil legge vekt på å beskrive og modellere for elevene
hvordan jeg gjør når jeg velger ut lærestoff og understreke at det fins mye mer
å lære enn det vi ser her. Elevenes oppgave er å undersøke ulike ressurser og
bruke de verktøyene vi har blitt enige om for samhandle/ fortelle hverandre om
sine erfaringer og få innspill til videre utprøving, bearbeiding og læring.
Mange flyktninger og innvandrere vil trenge hjelp til å se
at det vil være nyttig og nødvendig for dem å utvikle sitt PLN. Hvis man kommer
fra skolesystemer der eleven har lite han skulle sagt i forhold til egen
læringssituasjon og egne læringsbehov, kan det være uvant å tenke at en selv kan
ta ansvar for å lære det man trenger eller det som kreves for å få gode
karakterer i skolen. Kanskje må også foreldrene involveres i denne tenkningen.
I informasjonssamfunnet er digitale ferdigheter en
forutsetning for læring og deltakelse, og digitale ferdigheter er en av fem
grunnleggende ferdigheter som vektlegges i alle fag i LK06, sidestilt med
muntlige ferdigheter, lesing, skriving og regning. Flyktninger og innvandrere
som ikke er vant til å bruke IKT fra før, vil trenge opplæring i bruk av aktuelle
verktøy samt veiledning i forhold til valg av kontaktpersoner og nettsteder for
læring. Mange er usikre lesere og skrivere og vil trenge hjelp til å finne og
velge nettsteder og kontaktpersoner som kan brukes av personer i begynnerfasen
m.h.t. lesing og skriving.
Jeg mener at digitale ferdigheter er essensielt for disse
elevenes fremtidige læringsevne og at bruk av PLN må bli en strategi som
prioriteres i undervisningen for disse elevene i skolen. Mange av disse er ikke
kommet til Norge for å bli, men ønsker som de fleste andre mennesker helst å
være sammen med familie og venner i hjemlandet eller andre steder i verden. For
disse er det spesielt viktig at opplæringen har et globalt perspektiv, at de
grunnleggende ferdighetene blir prioritert, at de får mulighet til å utvikle
digital kompetanse og personlige læringsnettverk, og at de blir i stand til å
fortsette å lære uansett hvor de befinner seg i verden.
-Mette
Ideene i dette blogginnlegget er blant annet
inspirert av
Jun Baes video på YouTube
”Livet som tospråklig lærer i Norge”
Statpedrapporten "Grenseløs
læring. Fjernundervisning av døve, tegnspråklige elever".
Læreplan i morsmål http://www.udir.no/kl06/NOR8-01/Hele/Komplett_visning/
Læringsmål i naturfag etter 10. trinn s. 7
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Digitale
ferdigheter som grunnleggende ferdighet.
Udirs kartleggingsmateriell.
Språkkompetanse i grunnleggende norsk.
Magnus Nohr. Facebook i undervisning http://www.youtube.com/watch?v=4_1-QgC2cyg
Hva er Creaza http://www.creazaeducation.com/this-is-creaza
Tankekart i Creaza http://www.creazaeducation.com/this-is-creaza/Mindomo
Hva er Skype https://education.skype.com/
Hva er Evernote
Hva er Camtasia http://www.techsmith.com/camtasia.html
Hva er Team Viewer http://www.teamviewer.com/en/products/mobile-device-support.aspx


