Sider

søndag 8. desember 2013

Pedagogisk bruk av PLN


Øving 3
Oppgave 1: PLN-ifiser et eksisterende undervisningsopplegg

Etter å ha jobbet litt med ulike PLN-verktøy, og ikke minst sett hvilke verktøy andre har jobbet med, skal jeg i dette blogginnlegget skissere hvordan jeg tenker at et tradisjonelt undervisningsopplegg kan PLN-ifiseres. I denne serien har jeg spesielt fokus på nyankomne flyktninger og innvandrere, jeg velger derfor å ta utgangspunkt i noen undervisningsopplegg spesielt rettet mot denne gruppen elever.

Kort beskrivelse av et tradisjonelt undervisningsopplegg for denne gruppen elever:



YouTube-filmen ”Livet som tospråklig lærer i Norge” (se lenke på slutten av bloggposten) tar på en måte opp noe av det jeg mener er det største problemet med tradisjonell morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring i Norge i dag.


Den store utfordringen, slik jeg ser det, er ikke at opplæringen foregår slik som skissert i eksempler fra NAFO (se lenke), men at det fins mange steder i Norge der det bare er en eller to elever med samme morsmål ved hver skole. Skal du arbeide som tospråklig lærer for disse elevene, betyr det at arbeidsdagen din består i å kjøre fra skole til skole og undervise én eller kanskje noen få elever om gangen. I filmen ”Livet som tospråklig lærer i Norge” hører vi faktisk om en tospråklig lærer som har ansvar for tjue elever ved ti forskjellige skoler. Etter mitt syn er dette en uholdbar situasjon både for læreren og eleven. Læringsmiljøet blir for lite; dialogen og samspillet blir for snevert og undervisningsformen gir assosiasjoner til segregert undervisning og (spesial)undervisning, noe som etter alt å dømme ikke er bra for læring.

Det jeg ville gjort dersom jeg av en eller annen grunn skulle jobbet som tospråklig lærer for norske elever i for eksempel Spania, var først og fremst å koble de aktuelle morsmålselevene mine sammen i ett nettverk på tvers av skoler og distrikter og laget et nettbasert undervisningsopplegg for alle elevene. Helst ville jeg prøvd å få til et samarbeid med andre fagfolk på området, for det er interessant å høre om og lære av hvordan andre arbeider.

En PLN-ifisering av et undervisningsopplegget betyr blant annet at man tar i bruk IKT og digitale (lærings)ressurser i undervisning og læring. I et PLN oppretter man forbindelser med andre mennesker med det til formål at noe læring vil skje på grunn av den forbindelsen. Det er derfor avgjørende viktig at man har kontakt med andre og får lyttet til, snakket med, og samhandlet med andre om det temaet som skal læres. For flyktninger og innvandrere med lite sosialt nettverk i Norge er bruk av digitale læringsnettverk spesielt viktig. I skolesammenheng blir faktisk bruk av personlige læringsnettverk en nødvendighet. Kan du ikke språket, kan du ikke bruke de ordinære (majoritetsspråklige) læremidlene for faget. Du blir nødt til å søke på nettet og i ditt PLN etter alternativer. Som morsmålslærer/ tospråklig lærer må du hjelpe eleven med dette. Du må vise at det finnes informasjon og læremidler som er forståelige for elevene, og vise hvordan man tilpasser disse med hensyn til bruk av sentrale ord og begreper fra læreplanen. Det å vise elevene hvordan de kan gjøre dette, er en viktig side ved et PLN-ifisert undervisningsopplegg. Det er et klart mål at elevene lærer seg til å søke etter informasjon som de trenger for å lære. (jfr Rammeverk for grunnleggende ferdigheter/ Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet).

En PLN-ifisering av undervisningsopplegget for denne gruppen elever og lærere, kan gjennomføres på mange ulike måter, men i mange tilfeller vil pedagogens digitale kompetanse sette rammer for gjennomføringen av opplegget. For mitt vedkommende velger jeg å forholde meg til systemer og programmer som jeg er kjent med fra før og/ eller som er enkle å lære. Siden det undervisningsopplegget jeg ser for meg, er et nettbasert undervisningsopplegg for elever på tvers av skoler og distrikter, må jeg blant annet bryte med tradisjonell LMS-tenkning og kommunisere med/ undervise/ følge opp elevene på andre måter.

De viktigste verktøyene jeg vil benytte meg av i et PLN-ifisert undervisningsopplegg er

Innholdsmessig (for å lage/ presentere innhold/ fagstoff og oppgaver/ læringsaktiviteter), vil jeg ta utgangspunkt i rammeverket for grunnleggende ferdigheter samt læreplanmålene i aktuelle læreplaner (her: naturfag) og finne litteratur/ tekster, bilder, film/ musikk, spill og aktiviteter som er relevant for temaet. Dette vil jeg presentere for elevene i form av et tankekart som jeg har laget i Creaza.

Jeg vil legge vekt på å beskrive og modellere for elevene hvordan jeg gjør når jeg velger ut lærestoff og understreke at det fins mye mer å lære enn det vi ser her. Elevenes oppgave er å undersøke ulike ressurser og bruke de verktøyene vi har blitt enige om for samhandle/ fortelle hverandre om sine erfaringer og få innspill til videre utprøving, bearbeiding og læring.

Mange flyktninger og innvandrere vil trenge hjelp til å se at det vil være nyttig og nødvendig for dem å utvikle sitt PLN. Hvis man kommer fra skolesystemer der eleven har lite han skulle sagt i forhold til egen læringssituasjon og egne læringsbehov, kan det være uvant å tenke at en selv kan ta ansvar for å lære det man trenger eller det som kreves for å få gode karakterer i skolen. Kanskje må også foreldrene involveres i denne tenkningen.

I informasjonssamfunnet er digitale ferdigheter en forutsetning for læring og deltakelse, og digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter som vektlegges i alle fag i LK06, sidestilt med muntlige ferdigheter, lesing, skriving og regning. Flyktninger og innvandrere som ikke er vant til å bruke IKT fra før, vil trenge opplæring i bruk av aktuelle verktøy samt veiledning i forhold til valg av kontaktpersoner og nettsteder for læring. Mange er usikre lesere og skrivere og vil trenge hjelp til å finne og velge nettsteder og kontaktpersoner som kan brukes av personer i begynnerfasen m.h.t. lesing og skriving.

Jeg mener at digitale ferdigheter er essensielt for disse elevenes fremtidige læringsevne og at bruk av PLN må bli en strategi som prioriteres i undervisningen for disse elevene i skolen. Mange av disse er ikke kommet til Norge for å bli, men ønsker som de fleste andre mennesker helst å være sammen med familie og venner i hjemlandet eller andre steder i verden. For disse er det spesielt viktig at opplæringen har et globalt perspektiv, at de grunnleggende ferdighetene blir prioritert, at de får mulighet til å utvikle digital kompetanse og personlige læringsnettverk, og at de blir i stand til å fortsette å lære uansett hvor de befinner seg i verden.



-Mette


Ideene i dette blogginnlegget er blant annet inspirert av
Jun Baes video på YouTube ”Livet som tospråklig lærer i Norge”
Statpedrapporten "Grenseløs læring. Fjernundervisning av døve, tegnspråklige elever". 
 NAFO - Eksempler på undervisningsopplegg i morsmål. 
Læringsmål i naturfag etter 10. trinn s. 7
http://www.udir.no/Upload/larerplaner/Felles%20allmenne%20fag/Læreplan%20i%20naturfag%20-%20fastsatt.pdf?epslanguage=no
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet.
http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no
Udirs kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk.
Magnus Nohr. Facebook i undervisning http://www.youtube.com/watch?v=4_1-QgC2cyg 
Hva er Evernote



11 kommentarer:

  1. Hei Mette, synes du har gode tanker om hvordan du kan forbedre undervisningen for denne typen elever ved hjelp av PLN. Spesielt i forhold til språk har jeg veldig tro på hvordan du skisserer å koble elevene sammen ved hjelp av programmer som Skype og Facebook. Kanskje elevene også kunne skrive sammen i f.eks. Google Docs?

    SvarSlett
  2. Hei Børge! Takk for kommentar, med spørsmål som gir anledning til refleksjon og utdyping :)
    Jeg har for det meste brukt Google Docs til arbeid med tekstdokumenter, (spesielt oversettelse av dokumenter til engelsk og norsk) og det fungerer bra når teksten er så og si "rett frem"). Når jeg i eksempelet mitt tenker at dlet Evernote.notatbok er bedre enn samskriving i Google Docks så er det fordi elevene er i en tidlig lese- og skrive opplæringsfase og jeg tenker at mange vil være veldig usikre i en samskrivingssituasjon. Men folk er forskjellige! Kanskje noen ville blitt litt ekstra motivert av det også!

    SvarSlett
  3. Hei! Har stor tru på at dette er vegen å gå, samanlikna med å tilbringa tida å køyra mellom skulane. Utfordringa kan jo vera å dette lagt felles på timeplane slik at dei kan samhandle. Det å snakke sammen med lyd og ikkje berre skriftleg vil nok vera ei god erfaring for alle. Lurte litt på om du kom til å ha eit treff der dei såg kvarandre før du starta, eller om du ville begynna via nettkontakt.Ville det ha skapt større tryggheit eller ville det ha skapt meir usikkerheit?

    No har ikkje eg hatt samskriving i Evernote, men OneNote som er office sitt tilsvarande produkt er for treg til samskriving. Viss det er i tidleg skrivefase så kan det jo være stikkordsbetinga og å gje tilbakemeldingar på kva som var bra å ha med og kva som kanskje bør være med, då er det faktainnhenting og ikkje rettskrivinga som vil vera fokus.

    Spent på å høyra korleis dette går.

    SvarSlett
  4. Hei.
    Du har laget en veldig god og grundig oversikt over beskrivelsen av hvordan opplegget kan PLN-ifiseres. Det skulle jeg ha tenkt på.
    Creaza har jeg ikke hørt om før, så det måtte jeg se nærmere på, og syns det virket bra og interessant. Der lærte jeg noe nytt :-)
    Du får også med relevant teori og verktøy, og du har en god oversikt over kildene du har brukt og blitt inspirert av. Emnet du tar opp var interessant og jeg skjønner at PLN kan være en god måte å gjøre dette på.


    SvarSlett
  5. Hei!
    Du har gjort en kjempegod jobb med dette innlegget! Det virker som om du har mange gode ideer for hvordan PLN kan forbedre morsmålsundervisningen. Det virker jo, som du sier, uutholdelig slik som det er nå. Jeg tror at elevene vil få godt utbytte av å lære seg å bruke digitale verktøy utenfor faget også - det er jo her mye (/det meste?) av kommunikasjon mellom ungdommer foregår nå.
    Jeg tror også du har et godt poeng når du sier at probleme ofte ikke ligger i planen i seg selv, men i måten det gjennomføres på. De verktøyene du har valgt å bruke er lette verktøy som ikke vil koste foreleser eller elever mye å ta i bruk.
    Generellt får du godt frem fordelen av å bruke PLN i læring - det utvider tilbudet og er tidsparende og lett.

    Hilsen Julianne

    SvarSlett
  6. Hei.
    Flott innlegg, som ga meg noen ekstra ideér, og som jeg må utforske mer på.
    Ser endel likheter i forhold til mine tanker rundt fjernundervisning som jeg deltok i for noen år siden.

    Jeg ser også at du ikke bruker altfor mange verktøy, da jeg tror det kan forvirre mer enn det gagner.

    SvarSlett
  7. Hei Annmari, Tim, Julianne og Elin!
    Takk for kommentarer! Hyggelig å høre at jeg har greid å formidle hvorfor og hvordan en PLN-ifisering av undervisningen for denne gruppen elever kan foregå, det gir litt guts til å utforske problemstillingene videre :)

    SvarSlett
  8. Hei Mette! Tusen takk for god tilbakemelding på mitt blogginnlegg, så nå er det min tur å lese din løsning på hvordan bruke PLN i et undervisningsopplegg. Spennende lesning om hvordan tospråklige lærere kan effektivisere undervisningen. Det må jo være frustrerende å ha 20 elever på 10 forskjellige skoler. Det må gå mye tid vekk til transport mellom skolene. Da vil nok din løsning gi en bedre kvaltitet og kontinuitet på undervisningen og oppfølgningen. Håper du får anledning til å "selge" ideen din videre til tospråklige lærere.

    SvarSlett
  9. For en ikke pedagog som meg selv ser dette ut til å være et flott opplegg som absolutt bør kunne fungere. Jeg er glad for å se at du legger vekt på å beskrive overfor elevene hvordan du velger ut stoff og presiserer at det ikke er det eneste som finnes.

    Spennende å kunne koble elever fra ulike skoler sammen i et nettverk hvor det er et felles opplegg. Vil tro det da blir litt mer givende for elevene enn om de f.eks. sitter en og en.

    SvarSlett
  10. Takk for kommentarer, begge to:) Ja, jeg håper ideen kan videreutvikles og bli nyttig. Faktisk leste jeg i dag at Telemark fylkeskommune søker etter prosjektleder for noe som skal bli Norges beste nettskoletilbud så da er det tydeligvis noen som tenker lignende tanker, og det er inspirerende:)

    SvarSlett
  11. Hei!
    Dette var et spennende innlegg og ikke minst interessant i forhold til hvordan PLN verktøy kan bidra til læring på tvers av institusjoner og studier. I forbindelse med språkopplæring og mangel på studenter/deltakere som snakker samme språk er jo dette veldig aktuelt. Berlitz har drevet med nettbasert språkopplæring i mange år - kanskje det kan være interessant å se hvs de gjør? Jeg tenker også at AdobeConnect er et verktøy du kanskje kan ha nytte av. Da har du mulighet til "live" undervisning selv om studentene sitter ulike steder geografisk.

    SvarSlett