Metalæring og PLN

Øving 1: Om metalæring og PLN

Oppgave 2: Om PLN

Et personlig læringsnett (PLN) består av alle de personene og ressursene man bruker i læringssammenheng. Et digitalt læringsnett kan til forskjell fra et analogt læringsnett kontaktes om hva som helst, når som helst og fra hvor som helst. Dette gjør læringsnettet fleksibelt og brukervennlig.

Warlick mener at personlige læringsnettverk/ PLN (personal Learning Network) handler om hvordan nye teknologier kan

• koble lærende til nettverk av læringsressurser
• hjelpe til med å sortere informasjon
• unngå "overload".

I denne oppgaven skal jeg presentere og reflektere over hva mitt PLN består av per i dag. Jeg vil i hovedsak fokusere på det jeg bruker i forbindelse med faglig/ profesjonell læring/ utvikling i jobben min som spesialpedagog i Bamble PPT, med et særlig ansvar for elever med minoritetssspråklig bakgrunn.

Jeg vil ta utgangspunkt i noen eksempler på jobbrelaterte situasjoner hvor jeg aktivt benytter meg av mitt digitale, personlige læringsnettverk.

Eksempler på situasjoner der jeg bruker mitt PLN

Når for eksempel kommunen tar i mot nye flyktninger/ innvandrere og jeg blir innkalt til samarbeid om et aktuelt opplæringstilbud, pleier jeg først å skaffe meg litt bakgrunnsinformasjon om landet personen vi skal ha møte om kommer fra. Jeg bruker ofte IMDI, Wikipedia, YouTube og Google Earth til dette.

Dersom jeg skal kartlegge språk/ skolebakgrunn, bruker jeg for eksempel elementer fra "Den europeiske språkpermen" og "Kartlegging av språklige ferdigheter hos nyankomne minoritetsspråklige ungdommer". Slikt materiell finner jeg for eksempel på sidene til Utdanningsdirektoratet eller NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring).

Dersom eleven trenger særskilt språkopplæring og/ eller spesialundervisning, må jeg ha kunnskap om gjeldende lover og forskrifter på feltet. Jeg abonnerer derfor på oppdateringer i Opplæringsloven fra Pedlex Norsk Skoleinformasjon.

Når det gjelder saker som PP-tjenesten får tilmeldt og skal foreta en utredning/ tilråding i forhold til, undersøker jeg hva nyere forskning og litteratur på området sier. Statped (Statlig spesialpedagogisk støttesystem) og NAFO publiserer fortløpende aktuell forskning og faglitteratur på sine områder, så slike ressurser er nyttige for PP-tjenesten å sjekke ut med jevne mellomrom. For å holde meg oppdatert på utenrikssaker og globale temaer, abonnerer jeg også på podkaster av radioprogrammet Urix og på videoer/ foredrag fra TED.

Når det gjelder tilrettelegging for flerspråklige elever, så har jeg et mål om å utvikle min kompetanse i forhold til hvordan man på bedre måter kan ta i bruk IKT for denne gruppen elever. Jeg prøver derfor å følge litt med på hva som skjer i praksisfeltet, hvilke teknologier som brukes og hvilke diskusjoner som foregår. Blant annet har jeg blitt oppmerksom på noen fagpersoner på Twitter og Facebook som jeg synes det er interessant å følge litt med på. Men jeg bidrar ikke med noe selv.

Hovedsakelig bruker jeg mitt digitale PLN til informasjonsinnhenting. Interessant informasjon lagrer jeg i Evernote. En mulig tanke er om jeg kanskje etterhvert skal dele noe av det jeg finner i bloggen min.


Illustrasjon av mitt PLN.

I følge Dunn & Dunns (2005) læringsstilmodell kan en bli bevisst sin egen læringsstil og hvordan en lærer best ved å reflektere over hvilke elementer som inngår i egen læring. Dunn & Dunn vektlegger elementer innenfor fem forskjellige kategorier; Miljømessige elementer, følelsesmessige elementer, sosiologiske elementer, fysiologiske elementer og psykologiske elementer.

I gruppen miljømessige stimuli foretrekker jeg for eksempel lite lyd og mye lys. Temperatur og innredning må være OK, men er ikke noe jeg er veldig opptatt av.



I gruppen følelsesmessige stimuli vil jeg peke på at jeg i hovedsak er indre motivert, ansvarlig og utholdende.


I gruppen sosiologiske stimuli vil jeg trekke frem at jeg for det meste arbeider/ lærer individuelt og på selvstendig grunnlag.



I gruppen fysiologiske stimuli vil jeg si at jeg foretrekker ulike tilnærminger til ulike oppgaver, men at jeg i større grad foretrekker tekst og ord enn bilder. Videre vet jeg at jeg er lite opplagt til å lære på kvelden, men desto mer pigg tidlig om morgenen.



I gruppen psykologiske stimuli vil jeg si at jeg har en analytisk fremfor en global tenkemåte, og at jeg er reflekterende heller enn impulsiv.


Dunn & Dunns modell er nyttig for å bli bevisst egen læringsstil, men også for å bli bevisst at de elementer som karakteriserer ens egen læringsstil ikke nødvendigvis er de elementene som karakteriserer en annen persons læringsstil.

I det siste har jeg tatt videreutdanning i IKT i læring, og der merker jeg at min tilvante læringsstil kommer til kort. Når jeg skal lære å bruke IKT nytter det ikke for meg å bare lese eller høre om det jeg skal lære. Når jeg skal lære bruk av IKT, er jeg mye mer avhengig av instruksjon og modellering enn jeg ellers er, og jeg er mye mer avhengig av å prøve ut i praksis det jeg skal lære/ huske.

Howard Gardners (1985) teori om mange intelligenser kan brukes for en ytterligere bevisstgjøring rundt egen læring og læringsmuligheter. For min egen del kan jeg si at den språklige/ verbale intelligensen en styrke, mens den visuelle og matematisk/ logiske er svakere.

Jeg tenker at kunnskap om læringsstiler og mange intelligenser kan være relevant i forhold til PLN. Både ved utvikling av eget PLN og hvis en skal hjelpe andre til å utvikle sitt PLN er det viktig å tenke på at mennesker er forskjellige og lærer på ulike måter, og at man trenger ulike former for støtte og instruksjon for å lære det man ønsker. Dette betyr at et personlig læringsnett må inneholde ressurser som er tilpasset den som skal lære, og at disse kan variere fra person til person.



-Mette



Referanser

Biggs, J.B. (1985): The role of metalearning in study procecesses. British Journal of Educational Psychology, vol. 55, 1985, pp 185-212. http//landmarkproject.com/workshops/handouts/gypln_ll.pdf

Dunn, R. og Dunn, L. (2004-2005): Learning Styles Network. http:/www.learningstyles.net

Gardner, H. (1985): Frames of Mind: The Theory of Multiple Intelligences. New York, Basic Books.

Warlick, D (2009): Grow Your Personal Learning Network. New Technologies Can Keep You Connected and Help You Manage Information Overload. Learning & Leading with Technology. Mach/April 2009.





Dine tanker og kommentarer

PLN - Personlig læringsnettverk

I denne bloggen skal jeg beskrive og bearbeide noen av de temaene jeg skal jobbe med i faget PLN (10 st.p.) ved Høyskolen i Sør-Trøndelag høsten 2013.

Selve PLN-begrepet kjenner jeg litt fra før; PLN står for Personal Learning Network (eller på norsk: Personlig læringsnettverk). Fenomenet er ikke nytt. Nettverk og forbindelser med andre mennesker og ressurser har lenge vært sett på som essensielt for læring. I et PLN kan familie, venner, bekjente, kolleger, bøker, blader, TV og radio ha viktige funksjoner, men de siste tiårene har Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) fått stadig større betydning. Informasjonsstrømmen og tilgangen til digitale verktøy og applikasjoner er enorm. Det å sortere ut og koble sammen viktige personer og digitale læringsressurser er noe av det jeg tenker at utviklingen av et PLN går ut på.

Hva håper jeg å oppnå ved å invitere akkurat deg til å lese denne bloggen? På den ene siden tenker jeg at bloggen kan fungere som et verktøy for refleksjon og dialog omkring læring og PLN for meg personlig. På den andre siden ønsker jeg at bloggen skal være et konkret virkemiddel for å komme i kontakt med andre som deler min interesse for flerspråklig opplæring og som ønsker å følge utviklingen/ oppbyggingen av et PLN for flerspråklig(es) opplæring. For tiden er mitt fokus hovedsakelig rettet mot de ungdommene som kommer til Norge sent i opplæringsløpet, men på området flerspråklig(es) opplæring er det mye å lære, og det kan være hensiktsmessig for meg i begynnelsen å ikke begrense meg for mye, men heller se i hvilke retninger et PLN om flerspråklig(es) opplæring vil utvikle seg.

Hva mener du om en slik ide? Skal jeg/ vi (!) prøve å utvikle et PLN for flerspråklig(es) opplæring? Hva og hvem kan være aktuelle noder i et slike nettverk? Har du erfaringer eller tanker eller lenker til aktuelle ressurser som du er villig til å dele med meg her på bloggen?

Legg gjerne igjen en kommentar til det jeg skriver, men helst ikke som anonym! Hjertelig velkommen!