Tips til nye brukere

Dette innlegget handler om hvordan komme i gang med å bygge nettverk for læring.

Alminnelige verktøy

Velg et verktøy som andre kjenner litt til, for eksempel Twitter.

Twitter er enkelt å komme i gang med. Du greier det selv, men hvis du er usikker på om du får det til, så spør om hjelp. Ikke utsett det lenger J

Profil

Lag en profil som er tillitsskapende. Bruk eget navn og gjerne bilde.

Det som er viktig å tenke på når du skal i gang med nettverksbygging for læring, er at profilen din (hvordan du fremstiller deg) må gi potensielle, nye forbindelser et visst inntrykk av hvem du er og hva du står for. Bruk ditt virkelige navn, vis tillit. Er du på jakt etter fagfeller, må du beskrive hva ”faget” ditt består i, men pass på at du ikke tenker for snevert. Poenget er jo også å utvide horisonten din og lære litt nye ting.

Gi og ta

Et nettverk for læring er ikke bare en ressurs der du henter informasjon. Du må også gi noe tilbake. Kommer du ikke på noe spennende å skrive (twitre?) om, så kan du i hvert fall vise at du setter pris på andres bidrag ved å retweete (spre andres spørsmål/ kommentarer videre til et større nettverk).

Kvalifiserte søk - effektiv tidsbruk

Sett deg inn i hvordan du søker etter ting og personer som interesserer deg, da får du mye mer igjen for tiden du bruker!

Smil, det går bra!

Sosiale Medier er kommet for å bli enten du liker det eller ikke. Skaff deg kunnskap om hvordan de fungerer - og prøv selv! Kast deg ut i det. Du kommer til å lære det du trenger etter hvert!

Nettverksbygging og problemløsning

Den største utfordringen for meg når det gjelder å bruke sosiale medier som Twitter, YouTube og Del&bruk fremfor mitt tradisjonelle nettverk til problemløsning, er at jeg foreløpig ikke kjenner så mange som bruker disse verktøyene. Kanskje vil det ta lang tid å bygge opp gjensidige relasjoner og forbindelser for læring på disse nye mediene (eller kanskje ikke; for det viser seg å være mange inkluderende mennesker der "ute"). Jeg tror mye handler om tillit. Andre må ha tillit til meg og jeg må ha tillit til andre. Dessuten må innholdet i det vi kommuniserer være relevant, slik at kommunikasjonen i nettverket oppleves som meningsfull og ikke som støy.

Her er det noen eksempler på hvordan jeg har brukt de nye verktøyene for å komme i gang med nettverksbygging for læring:

Del&bruk

På Del&bruk meldte jeg meg inn i et par grupper som virket interessante ut i fra mitt ønske om å lære mer om hvordan man kan tilpasse opplæringen for elever som har norsk som andrespråk.

I diskusjonsforumet registrerte jeg at det hadde vært noe aktivitet tidligere, men at aktiviteten var liten for øyeblikket. Jeg bestemte meg for å legge inn en liten hilsen med spørsmål om hvor ellers aktuelle fagpersoner kunne være å finne. Etter et par dager fikk jeg svar fra Birgitte.

YouTube

På YouTube fant jeg noen interessante videoer som nylig var lagt ut av NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Videoene hadde ingen visninger før jeg begynte å se på dem, men jeg tenkte at flere folk/ seere kanskje ville komme til etterhvert. Jeg bestemte meg for å kommentere et par av videoene sånn at NAFO (eller andre seere) kunne oppfatte at jeg var interessert i temaet, og at kommentarfeltet kan brukes til å utdype innhold og skape engasjement og dialog mellom mennesker som er opptatt av det samme.

Twitter

På Twitter prøvde jeg først å finne personer som hadde skrevet om morsmål, grunnleggende norsk, paralell lese- og skriveopplæring, tilpassa opplæring for innvandrere og flyktinger etc. Men enten var mine søkestrategier for dårlige, eller så er dette emner som er lite omtalt på norsk. På svensk, derimot fant jeg noen forskjellige kontaktpersoner. I nedenforstående eksempel viser jeg hvordan Twitter engasjerer lærere som underviser i svensk som andrespråk (sva). Linda spør her hvordan sva-lærere flipper undervisningen. Å flippe undervisningen betyr at man snur "opp ned" på det man vanligvis forstår med undervisning og lekser. Når man flipper undervisningen, gjør læreren undervisningen sin tilgjengelig som snarfilm/ videoopptak og eleven ser på dette hjemme i stedet for på skolen. Dermed kan  skoletiden brukes til å arbeide videre med lærestoffet selvstendig og i grupper, og læreren får mulighet til å gå rundt, observere hva elevene får til og gi individuell hjelp til dem som trenger det. For andrespråkselever kan dette være spesielt gunstig, blant annet fordi de får anledning til å repetere undervisningssekvensen flere ganger, slå opp ord de ikke forstår, forberede spørsmål til lærer og være aktiv og delta i læringsaktiviteter i klassen.

I dette eksempelet ser vi at noen av dem som svarer legger ved lenke til blogg eller video på YouTube. Ved å gå inn på disse, vil en lære mer om hvordan sva-lærere flipper undervisningen sin. Dette er nyttig for meg å vite, for da kan jeg sette meg bedre inn i denne formen for tilpasning og kan gi tips og råd til norske lærere som kanskje er interessert i å prøve det samme.

-Mette

Problemstillinger til bruk av nye PLN-verktøy

I denne delen av oppgaven tar jeg utgangspunkt i en faktisk sak som jeg har jobbet med i denne perioden. Saken gjelder spørsmål om tilpasning av opplæringen for en nyankommet elev. Eleven hadde gått få uker på skolen og viste tegn på utrygghet og frustrasjon (dårlig blikkontakt, uro, steinkasting og annen regelbrytende atferd) da PP-tjenesten ble kontaktet.

Opplæringsloven understreker retten til tilpasset opplæring for alle elever. For nyankomne flyktninger og innvandrere betyr dette blant annet at de har visse rettigheter knyttet til sin opprinnelse og språklige forutsetninger.

Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk har blant annet rett til særskilt språkopplæring til de kan tilstrekkelig norsk til å ha utbytte av ordinær opplæring.

Særskilt språkopplæring kan være opplæring i grunnleggende norsk (det fins en egen læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter), tospråklig fagopplæring (med tospråklig fagopplæring menes at eleven får opplæring etter ordinære fagplaner i LK06, men at opplæringen foregår på både norsk og et språk eleven forstår) og morsmålsundervisning (det fins en egen læreplan i morsmål, der ett av målene er lese/ skriveferdigheter på eget morsmål).

Særskilt språkopplæring kan foregå i tilknytning til ordinær undervisning i nærskolen, men kommunen kan også tilby nyankomne minoritetsspråklige elever et innføringstilbud i egne grupper eller klasser eller på en annen skole. Foreldrene og eleven har rett til å bli tatt med i disse vurderingene, og det er viktig å presisere at ulike organiseringsmåter har ulike fordeler og ulemper.

I den grad PP-tjenesten blir involvert i disse vurderingene, er det viktig at PP-tjenestens råd er basert på kunnskap om ulike alternativer. Aktuelle problemstillinger i denne perioden har derfor vært å prøve å finne ut hvilke erfaringer andre kommuner og fagpersoner har med særskilt språkopplæring i- og utenfor særskilte innføringstilbud for elever i den aktuelle aldersgruppen og hvordan eventuelle ulemper blir forsøkt kompensert. Videre lurer jeg på om det er realistisk å arbeide med målsetninger om å kunne lese og skrive på både norsk og morsmålet og hvordan dette eventuelt kan gjøres. Av andre ting jeg lurer på er hvilke erfaringer man har med å involvere foreldre i lese- og skriveopplæringen på morsmålet og om bruk av IKT og digitale verktøy er noe som er verdt å satse på i begynneropplæringen, - og eventuelt på hvilken måte.

I neste innlegg vil jeg beskrive hvordan jeg brukte Twitter, YouTube og Del&bruk for å prøve å komme i kontakt med andre som kunne ha relevante erfaringer og synspunkteri forhold til det jeg lurte på.

-Mette

Del&bruk

Del&bruk er et nettsted for ”lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, biblotekarer og andre med interesse for klasseledelse, vurdering, sosiale medier, IKT og skole” (Del&bruk.no 11.11.13). Medlemmene i nettverket lager en profil som forteller hvem de er og kan siden velge å delta i ulike interessegrupper, diskusjoner, forum eller wiki. Man kan også laste ned læringsmateriell som andre har laget, eller legge ut læringsmateriell som en tenker at andre kan ha bruk for. Nettstedet Del&bruk har for tiden ca 10 200 medlemmer. 

Noen av funksjonene/ fanene ved Del&bruk som kan være interessant i forhold til mitt PLN er:

Min Side

Min side inneholder opplysninger om navnet mitt og hvem jeg er, innboksen min for e-post og en oversikt over grupper og forum som jeg er medlem i. Profilen er viktig for å vise andre at jeg ønsker å delta i dette nettverket og hvilke interesser/ motiver jeg har for å delta.

Forum

I forumet er det anledning til å stille spørsmål, eller finne svar på ting jeg lurer på.

Grupper

Grupper har en oversikt over alle grupper som eksisterer på nettverket. Her kan jeg søke etter interessante grupper, eller opprette en ny gruppe. På denne siden kan jeg også klikke på ”mine grupper” og lett få oversikt over og tilgang til gruppene jeg deltar i.

Arrangement

Denne fanen gir en oversikt over alle typer kurs, konferanser og lignende som kan være interessante for deltagerne å være med på.

Wiki

Denne fanen tar meg til Del&bruk sin wiki på wikispaces. Her kan medlemmene dele kunnskap om ting som kan være nyttig for andre medlemmer. Her finner du for eksempel en side hvor folk som er flink med IKT legger ut ”oppskrifter” på hvordan man kan bruke IKT på en smart og morsom måte i undervisningen. For meg er det veldig tidsbesparende å bruke slike oppskrifter, og det er lett å få lyst til å lære mer.

I tiden fremover vil jeg sjekke ut om Del&bruk kan bli et nyttig verktøy i mitt PLN.

-Mette

YouTube

YouTube er verdens største nettsted for opplastning, visning og deling av videoklipp.

Videoklipp har i utgangspunktet en begrensning på 15 minutter per klipp.

Det meste av innholdet på YouTube lastes opp av privatpersoner og inkluderer hjemmelagde videoklipp og videoblogger, men også musikkvideoer og klipp fra filmer og TV-programmer – materiale som normalt er opphavsrettslig beskyttet. Selv om opplasting av opphavsrettslig beskyttet materiale er forbudt, har YouTube fulgt en linje der de normalt venter med å fjerne slikt materiale til det kommer klager.

YouTube er blant de mest besøkte nettstedene på internett. Ved inngangen av 2012 viste nettstedet fire milliarder filmklipp hver dag. Det er mange videoklipp!

Salman Amin 'Sal' Khan (født 11. oktober 1976) i New Orleans, Louisiana) er kjent for å ha etablert nettstedet Khan academy, en ideell organisasjon som tilbyr en mengde fritt tilgjengelige læringsvideoer på YouTube, spesielt i matematikk, fysikk og kjemi. Opprinnelig er videoene på amerikansk, men det arbeides med å oversette videoene til flere språk. Dette gjør lærestoffet tilgjengelig for flere grupper elever, blant annet andrespråkselevene.

I den senere tid har jeg oppdaget at også Statped og NAFO  bruker YouTube for å presentere læringsvideoer. I oktober 2013 lastet NAFO opp over 30 videoer på sin kanal på YouTube. Fremover vil jeg følge litt ekstra med på denne aktiviteten. Jeg forestiller meg at de som laster opp og/ eller velger å se disse videoene er personer som har interesse for fagfeltet og som kanskje også er interessert i erfaringsutveksling og dialog med andre. På YouTube har man plass til å skrive hva man mener om det man har sett, og ved å bruke andre sosiale medier samtidig, for eksempel Twitter, kan man gjøre innholdet kjent for flere og på den måten arbeide for å skape et større engasjement og dialog om saken.

Jeg synes det virker som om YouTube er et godt supplement til Twitter og blogg. YouTube/ kommentarfeltet gir mulighet for å komme i kontakt med personer med lignende interesser. YouTube  er derfor det andre verktøyet jeg vil ta i bruk for å prøve å utvide mitt PLN.