Problemstillinger til bruk av nye PLN-verktøy

I denne delen av oppgaven tar jeg utgangspunkt i en faktisk sak som jeg har jobbet med i denne perioden. Saken gjelder spørsmål om tilpasning av opplæringen for en nyankommet elev. Eleven hadde gått få uker på skolen og viste tegn på utrygghet og frustrasjon (dårlig blikkontakt, uro, steinkasting og annen regelbrytende atferd) da PP-tjenesten ble kontaktet.

Opplæringsloven understreker retten til tilpasset opplæring for alle elever. For nyankomne flyktninger og innvandrere betyr dette blant annet at de har visse rettigheter knyttet til sin opprinnelse og språklige forutsetninger.

Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk har blant annet rett til særskilt språkopplæring til de kan tilstrekkelig norsk til å ha utbytte av ordinær opplæring.

Særskilt språkopplæring kan være opplæring i grunnleggende norsk (det fins en egen læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter), tospråklig fagopplæring (med tospråklig fagopplæring menes at eleven får opplæring etter ordinære fagplaner i LK06, men at opplæringen foregår på både norsk og et språk eleven forstår) og morsmålsundervisning (det fins en egen læreplan i morsmål, der ett av målene er lese/ skriveferdigheter på eget morsmål).

Særskilt språkopplæring kan foregå i tilknytning til ordinær undervisning i nærskolen, men kommunen kan også tilby nyankomne minoritetsspråklige elever et innføringstilbud i egne grupper eller klasser eller på en annen skole. Foreldrene og eleven har rett til å bli tatt med i disse vurderingene, og det er viktig å presisere at ulike organiseringsmåter har ulike fordeler og ulemper.

I den grad PP-tjenesten blir involvert i disse vurderingene, er det viktig at PP-tjenestens råd er basert på kunnskap om ulike alternativer. Aktuelle problemstillinger i denne perioden har derfor vært å prøve å finne ut hvilke erfaringer andre kommuner og fagpersoner har med særskilt språkopplæring i- og utenfor særskilte innføringstilbud for elever i den aktuelle aldersgruppen og hvordan eventuelle ulemper blir forsøkt kompensert. Videre lurer jeg på om det er realistisk å arbeide med målsetninger om å kunne lese og skrive på både norsk og morsmålet og hvordan dette eventuelt kan gjøres. Av andre ting jeg lurer på er hvilke erfaringer man har med å involvere foreldre i lese- og skriveopplæringen på morsmålet og om bruk av IKT og digitale verktøy er noe som er verdt å satse på i begynneropplæringen, - og eventuelt på hvilken måte.

I neste innlegg vil jeg beskrive hvordan jeg brukte Twitter, YouTube og Del&bruk for å prøve å komme i kontakt med andre som kunne ha relevante erfaringer og synspunkteri forhold til det jeg lurte på.

-Mette